Slutten på det som var og starten på det som kommer

Jeg er så heldig å ha tre barn som utgjør hele min verden.
Plipp, Plopp og lille Plomma.
De er fra langtvarigforhold som var alt annet enn sunt for barna og meg.
Heldigvis pågikk det meste uten at barna så eller hørte noe.
men det var umulig å skåne de for alt som skjedde.

For noen år siden klarte jeg ikke mer,
kroppen min ropte etter hjelp uten at jeg klarte å gjøre noe.
Kjørt helt ned rett og slett.
På den tiden pratet jeg ikke med noen om hva som foregikk,
mye fordi jeg ikke turte også så jeg ikke halvparten av problemene,
hvor ille han behandlet meg, og så trodde jeg at jeg fortjente å ha det sånn..
kanskje det var sånn det skulle være…

Daglig hørte jeg om hva jeg gjorde feil eller hva som var galt med meg.
Du er for tykk, Du er for tynn.. de kragebena dine er stygge, lårene dine er for store, strekkmerkene etter Plipp, Plopp og Plomma var nok til å lage grimaser og himle med øynene.
Han fortalte hele tiden at jeg ikke kom til å finne noe bedre enn han.
Jeg trodde han, på ALT han sa.

Skulle ønske jeg kunne fortelle dere at en dag  gikk det opp et lys for meg,
at jeg innså at jeg fortjente bedre eller at jeg var verdt noe. Men det som gikk i hodet mitt da var mer at jeg fortjener kanskje ikke bedre, men jeg fortjener ikke å ha det sånn og barna Fortjener å ha det så mye bedre enn dette.
Om jeg er alene resten av livet så kan det umulig være verre enn dette.

Men dette ble jo ikke akkurat tatt imot sånn supert…..
Først truet han med å ta sitt eget liv hvis jeg ikke kom tilbake.
men jeg kunne ikke, barna fortjente å ha det stabilt rundt seg.
Jeg ville så gjerne at barna skulle ha et godt forhold til pappa’n sin,
for det er ikke deres skyld at det var som det var.
vi kom til en fordeling på 50/50.
Det gikk jo opp for han at når barna var hos han hadde jeg muligheten til å skaffe meg et liv, ta opp kontakten med venner jeg ikke hadde fått lov å prate med, og gjøre ting utenfor hjemmet. dette førte jo til at han forfulgte meg.
skaffet barnevakt for å bruke tiden til å spore meg opp, sjekke hva jeg gjorde, hvem jeg var med å så kjefte på meg fordi jeg var ute å møtte venner..
Han truet meg, med alt fra at han skulle bryte seg inn, ta meg når jeg minst ventet det. og mye mer.  Han sørget for å løsne dekkene  på bilen min, det kunne gått riktig galt.

Jeg har vært kjempe heldig som har de venninnene jeg har.
som har  hørt på meg, pratet med meg  og fått meg til å innse at det er ikke sånn man skal ha det.  man skal ikke bli behandlet sånn.
Jeg har hele tiden unnskyldt han og bortforklart ting, dysset det ned for at det ikke skal føres så ille ut.
Dette tar jeg med i å gjøre fortsatt, dårlige vaner er vonde å vende.
selv om mine venninner har hørt på mye har jeg ikke fortalt de alt, for med den reaksjonene på de tingene jeg har fortalt tror jeg de hadde flydd i strupen på han hvis de viste alt.

Ting har forandret seg mye siden da.
Han flyttet 7 mil unna, han ble anklagd av den ene ekskjæresten sin for å ha slått stesønnen sin.
Så nå  bor barna fast hos meg, han har de annen hver helg.
men neste mnd flytter han 16.5 mil unna, så vi får se hvor lenge han velger å ha barna.

Kommer tilbake til litt mer siden

XOXO

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.